25. juli

Dette er live-blogging. Klokka er 7.30 her og jeg får ikke sove noe mer. I dag er altså den store tilbakereisedagen. Vi har bestilt taxi til Vancouver International Airport klokka 12. Det meste pakket og klart for avreise. Vi har en jobb å gjøre i kjøleskapet, der må det ryddes og kastes. Det har vært noe trøbbel med kjøleskapet de siste dagene, termometeret har vært oppe i 18 grader men nå er det nede i 2 grader igjen. Vertskapet her har vært svært hyggelige, de har hjulpet oss med alt mulig og er stort sett alltid blide. Man pleier visst å legge igjen noen dollar til vasking men vi har kjøpt litt forskjellig alkohol til de istedenfor. Gil fikk flaska si i går og satte pris på den.
Jeg har lyst til å komme tilbake hit en gang. Jan Andre og Jonny snakker allerede om neste år. Neste gang har jeg lyst til å få med meg Vancouver Island og sykling i Whistler. For dere som er usikre om dere har lyst på tur til British Columbia, slutt å lur, dra! Har hatt det kjempemoro her i fire uker men jeg gleder meg til å komme hjem. Dette var alt fra oss i Canada. Vi lander på Gardermoen 26. juli ca klokka 16.00. En ting til slutt. Gil snakket med British Airways for oss, vi skal få bedre plass på flyturen tilbake. Vi skulle få noen seter som ikke hadde noen seterad foran seg. Det er betryggende og roer noen av bekymringene for den 9 timer lange flyturen til London. Vi sees!

24. juli

Her i Squamish er det ingen nåde, selv om man er veldig sliten etter e sykkeltur er det ut å klatre neste dag. Så i dag var dagen for de harde rutene. Vi dro til Grand Wall Base for å gå Exasperator, 5.10a. Jeg var tøff i tryne og skulle prøve meg først. Kom opp etter lang tid, måtte ha to heng. Denne sprekken går nesten rett opp til første standplass. Opp etter sidene er det kalket og fjellet er ganske mørkt, så denne ruta er litt av et syn og er nok en av Squamish sine fineste ruter. Jan Andre ledet den etter meg, han måtte bare ha ett heng, ett heng for mye i følge han selv. VI får komme tilbake en annen gang å gå den rent. Jonny prøvde seg ikke pågrunn av sola. Den dukket akkurat fram over kanten på det Chief og da blir vanskelig å se. Det var noen andre ruter der vi hadde lyst til å prøve oss på, men de var opptatt og sola jaget på, så vi dro tilbake til skyggen på Smoke Bluffs. Klar for ny støting, «The Zip», 5.10a. Jonny har gått denne ruta to ganger før og gikk på som førstemann. Han trodde dette skulle være plankekjøring, men fikk problemer på cruxet. Han skled av og jeg føk oppover veggen, litt vektforskjell mellom oss fant vi ut der da. Fikk noen skrubbsår og Jonny brant seg på tauet. Siden han var ganske langt nede fikk han noen ekstra sikringer før han gikk på enda en gang. Denne gangen var det full skjerpings og han kom opp. Verken Jan Andre eller jeg ville prøve å lede ruta etter dette. Jan Andre renset ruta på topptau og så dro vi tilbake for å pakke.
Jeg måtte fikse kofferthjulet. Det gamle hjulet var naglet fast, nå var det bare popnaglen igjen. De hadde ikke noe baufil her på huset, så jeg tok med kofferten på andre siden av veien til «Motorcycle parts and repair». Der var det en fyr med svart skjegg og en Canadian øl, som hjalp meg. Han brukte vinkelsliper hodet til naglen. Så dro jeg bort til Home Hardware, som er en slags Jernia butikk, der fikk jeg tak i et nytt hjul og en skrue/ bolt, som jeg kunne feste hjulet med. Problemet var at det nye hjulet satt fast på et feste, så jeg måtte få det løs. Det hjalp de meg med på Corsa Cycles. Da jeg kom tilbake til kofferten passet alle delene veldig bra. Det blir spennende å se om den bolten vil holde seg på plass. Den hadde ingen låsemutter, men den var helt glatt slik at det ikke blir noe friksjon der og det er jo også viktig. Tror at det gamle hjulet gikk varmt og at det var derfor det røk.
Innen jeg var ferdig med å ordne kofferten hadde Jonny og Jan Andre pakket sakene sine. Baggene deres er ganske mye fullere nå enn da vi dro, er det dårlig pakking eller mye shopping tro? Jeg vet det er det siste. Det gikk utrolig greit å pakke sykkelen denne gangen, har blitt flink til det nå, cruxet har vært å få igjen lokket, det skled igjen nå.
Så dro vi for å levere syklene til Pat. Pat var ikke der, men det var ei dame der. Hun skulle til å gå over syklene og kjente litt på bremsene til Jan Andre sin Norco, de kjentes greie ut og da var det greit. Tror ikke de kan ha gått noe særlig over syklene før vi fikk de. På sykkelen til Jan Andre var det slark i kranken og styret har løsnet, min hadde dårlige bremser i utgangspunktet og ingen av kjedene hadde sett olje på flere uker før vi fikk de.
Jeg pakket ferdig da jeg kom hjem igjen og må takke haul baggen jeg har kjøpt til Erlend for at jeg får med meg alt hjem igjen.

23. juli

O'boy, jeg er sliten nå. Gearjammer tok skikkelig på. Jeg brukte 4 timer og 21 minutter på den 47 km lange løypa. Den raskeste i klassa mi brukte 3 timer. Det var skikkelig varmt i dag, men mye av løypa gikk i skogen, så der var det skygge. Men vi var også ute på grusveier og der kokte sola. Det var to drikke/ matstasjoner, kanskje litt lite, men klarte meg. Noen plasser på grusveiene hadde de satt opp vannspredere, slik at du syklet gjennom en dusj, det var deilig. De gikk ganske bra i starten, men jeg ble veldig sliten på slutten, kjente krampa flere ganger. Da jeg var så sliten ble de tekniske partiene ekstra vanskelig og det skulle ikke så mye til før jeg måtte ut av pedalene på slutten. Canadierne er gode stisyklister, det var enklere å ta innpå de i oppoverbakkene. Det var god stemning rundt hele løypa, skikkelig moro. Mesteparten syklet på fulldempede krøsskøntri sykler, men det var også en del på hardtails og de hadde også god fart i nedkjøringene. Jan Andre og Jonny klatret på feltet Octopus' Garden, men jeg tror ikke det ble mye klatring på de på grunn av varmen. I morgen er det nest siste dagen i Canada. Må vel prøve å utnytte den, jeg er bare så utrolig sliten nå. Det var utrolig morsomt med Thor Hushovd, her kaller de han Thår Håshåv!

22. juli

Varm dag i dag også. I dag har Jonny og jeg vært på «The Chief» igjen. Nok en gang var vi på det Apron og gikk ei rute som het Calcalus Crack, 5.8. De to første taulengdene var mye bushwacking og noen riss, så begynte den fine klatringa fra tredje taulengde. På standplassen etter andre taulengde «reddet» Jonny noen kinesiske jenter fra San Francisco. Hun første som kom opp så ikke boltene og hadde istedenfor ankret seg opp i et tre. Da jente nummer to falt ble jente nummer en (sikreren) hengende etter dette treet, som ikke var særlig stort. Jonny løfta opp jente nummer en og festa henne i standplassen med ei slynge. «He saved our life!», sa jentene etterpå. Jonny mente det ikke var så ille. Han glemte dessverre å spørre hva de skulle gjøre i kveld. Det har vært en varm dag her i Squamish, enda varmere enn i går mener Jan Andre. Oppe i fjellet var det levelig, tror ruta vi gikk i dag var en av de lurere med tanke på sola. Vi fikk altså fin klatring i 3 taulengder til, den siste taulengden var på et veldig slakt svaparti. Så kom vi opp til en sti, som gikk først opp og så ned til der vi kom opp da vi klatret «Diedre». Denne stien var til tider svært luftig og mye av klatringen på den kan minne litt om Pastorale på Skurvefjell. Da vi kom ned til Higway 99 slo varmen mot oss og vi kunne ikke skjønne at noen kunne klatre på Apron i dag. Om temperaturen hadde ligget rundt 20 grader og ikke over 30, som det må ha vært i dag hadde det vært kø opp Diedre. Da vi sto på toppen og så ned på ruta, så vi ingen.
Vi spiste ute på den andre kinaresturanten i dag. Vi bestilte middag for tre og fikk mye mat, god mat.
Jeg gjorde det, jeg meldte på sykkelrittet Gearjammer. Rittet går på stiene her i Squamish, starten er i morgen oppe ved Alice Lake og man kommer i mål Downtown Squamish. Det er 48 km langt og nesten alle kilometerne er på stier, opp og ned. Jeg har nesten syklet alle delene av ruta før, men ikke hele på en dag, det blir nok spennende og varmt.

21. juli

Hei
Det har kommet en hetebolge over British Columbia naa, det er varmt her skikkelig varmt. Da jeg stod opp klokka 07.00 for aa se paa touren var det ogsaa varmt. I dag har Jan Andre og jeg vaert paa et idrettssenter og svomt, 1000 meter hver. Det var deilig og avkjolende. Jonny har vaert ute aa klatra, men jeg tror han bare orka to ruter for han maatte tilbake. Det skal vil visst bli enda varmere i morra, tjuhuu, puh! Bildet er fra en tidligere sykkeltur

20. juli

Torsdag 20. juli
I dag dro vi tilbake til Upper Malamute. Vinden der var veldig velkommen i dag, for det var varmt, skikkelig varmt. Fikk gått noen av de fine rutene der; Stephanies tears (p2), High Mountain Woddy og to til. Jeg ledet ikke alle, men alle bød på fin klatring. Vi hadde med oss en brasilianer fra Ontario i dag. Han bor også her på hostellet, han var veldig fornøyd med å være med oss i dag. I dag har det vært varmt, men værvarselet sier at det skal bli enda varmere i morgen. Så da må man nok holde seg i skyggen og starte tidlig. Stemningen er fortsatt god her, men vi begynner å bli slitne, ikke fysisk slitne, men vi er ikke så gira som da vi kom hit. Kanskje det er hjemlengsel? Det er ikke lenge til vi skal dra hjem nå, under ei uke. Fortsatt er det mye ugjort her. Et av slagordene for Squamish er Sea to Sky. Vi har drevet så mye vannsport, men i dag så vi på kiterne ute på vannet, det var mange av de og de hadde stor fart. Kiting er stort her. Chad var på rafting før i uka og det hadde vært veldig bra, så det virker som om man kan ha mye moro på vannet her også. Upper Malamute er litt av en plass, det er et crag som ligger rett ovenfor jernbanelinja. Den nederste delen er stengt for klatring. De klatret der før, det går visst noen kjempefine riss der, men det er ikke mye klaring mellom fjellet og toget, så det er ikke noe særlig og klatre der når toget kommer. Vet ikke om det har skjedd noen ulykker, men man kan få bot om man klatrer der. Vi klatret på den øvre delen og så ned på toget, som trakk mange, mange vogner med sagflis. Det var også en bil som kjørte på skinnene, en sånn bil som både kan kjøre på skinner og på veien, vet ikke helt hva den gjorde der. Apropos biler, har sett SAAB'er, men det var på turen inn til Vancouver. Her i Squamish er i alle fall halvparten av alle biler svære pick-up-trucks. Det er en del Subaruer her også, de aller fleste er Outbacker, så hemsedølene hadde nok likt seg her i BC. I Vancouver så jeg en Outback som ikke var stasjonsvogn, har de det hjemme?
Følger med på Tour de France på tv-stajonen, men det er så mye reklame der at det nesten er slitsomt å se på. Kommentatorene er også dårlig, men vi fikk med oss Floyd Landis sin gigantiske opphenting, det var bra satsa.

19.juli

Sliten i dag. Vi tok bussen inn til Vancouver igjen og dro rett til sportsbutikkgata, Broadway. Vi var innom mange forskjellige butikker, men MEC var høydepunktet. Det var en stor butikk med et kjempe utvalg av forskjellig utstyr. Det ble ikke så mye shopping, har vel brukt nok penger egentlig Kjenner at jeg begynner å bli litt sliten av å være her nå, eller kanskje det er stressinga rundt i byen eller den trange bussen som gjør. Ser fram til noen fine klatredager nå. Det er noen plasser vi ennå ikke har vært, som vi bare må besøke.
Maa bare skrive litt mer om gaarsdagen. Den franske jenta og Chad leide seg noen Specialized Epic sykler. Jeg ble meget imponert over klatreegenskapene til disse syklene, bakramma var helt stiv i det Chad klatret oppover han kunne staa og traa uten problemer. Saa de var altsaa veldig bra oppover, men nedover naar det dro seg til saa Chad at den den kunne foles litt ut som en hardtail. Det saa ut som om dempesystemet med Brain fungerte, ga ikke etter for vekt ovenfra, men for slag paa bakhjulet. Den franske jenta var litt uheldig og lagde en bulk i ramma si da hun datt. Hun trodden den hadde vaert der hele tiden, men i butikken sa de noe annet. Kredittkortet hennes vil bli belastet med 300 cad, nesten 1800 nok, en litt kjedelig opplevelse.

18. juli

Hei
Får med meg Tour de France, tror det var i dag de klatret opp til Alpe d'Hues. Har hatt en skikkelig klatreetappe på sykkelen. Chad og hans franske venninne ble med, hun kommer ikke fra Frankrike men fra Montreal og der snakker de fransk. Vi startet på den nærmeste stien og syklet nesten på stier resten av dagen. Vi syklet baklengs av det jeg har gjort før, startet med Endo, S&M Connector, Lost Loop, The Far Side og så kom vi ut på noen grusveier og det bar oppover og oppover endte opp på noen noen snye stier som tok opp til ca 800-900 meter over havet. Den franske jenta hadde fått nok av stier og oppoversykling så hun ble igjen nede på veien. Vi syklet gjennom noen hogstflater og fikk med oss den fantastiske utsikten, man kunne se ned på Squamish og i horisonten var det snødekte fjell. Inne i skogen var det lunt og deilig, ute i sola kokte det. På toppen av den nesten endeløse klatreetappen opp stien Snookum fikk vi belønningen, stimoro hele veien nedover til Squamish. Den øverste stien var kjempemoro, den het Middle Powersmart, tror jeg. Den var blå, altså av moderat vanskelighetsgrad, rimelig teknisk. Chad sa at den hadde trolig vært svart eller rød hjemme i Edinburgh. Morsom var den uansett. Vi var inne på Gear Jammer ruta og fulgte den videre. Det bar oppover en ny sti og inn på en ny nedoversti. Denne stien var helt ny så den var ikke helt innsyklet. Den siste stien ned til grusveien var også ganske moro. Jeg var ganske sliten i armene på slutten, så jeg var ganske glad for at det bar et lite stykke oppover grusveien igjen. Nå skulle vi inn på en ny sti som skulle ta oss inn på den tekniske men herlige Powehouse Plunge. Den franske jenta var sliten før vi begynte på denne stien, men Chad ville ha henne med. Hun gikk hele veien, men heldigvis kokte hun ikke over. Man kunne høre en del franske gloser gjennom skogen denne ettermiddagen, men man hørte også «yuhuu», «yes» og «herlig». Vi kom tilbake til Squamsih 45 min etter at sykkelutleiebutikken hadde stengt, men vi hadde ringt da vi var inne i skogen, så det gikk greit. De åpnet opp igjen da vi kom. Mannen i sykkelbutikken var imponert over turen våres når vi startet klokka 12.
Jan Andre og Jonny hadde hatt storrengjøring på «suiten» våres mens jeg hadde vært ute på sykkeltur hele dagen. På kvelden grillet vi. Herlig dag.

17. juli

Hallo
En ny klatredag i dag. Jeg hadde lyst til aa komme bort fra det lokale cragget Smoke Bluffs idag. Planen var at vi skulle det, men det gikk ikke helt saann. Vi skulle til Upper Malamute som ligger mot Vancouver paa nedsiden av Higway 99, nedenfor er "fjorden" og jernbanen. Det saa ut som om det skulle bli en varm dag i dag. Chad og Jan Andre dro i forveien, jeg maatte fylle luft i bakdekket paa sykkelen. Da Jonny og jeg kom bort blaaste det noe forferdelig, det var kaldt og vi trodde det kom til aa bli problemer med komunikasjonen mellom klatrer og sikrer, saa vi dro tilbake til Smoke Bluffs og gikk noen ruter der. Jeg gikk blant annet ei veldig fin rute, som heter Mosquito. Tilbake paa hostellet traff vi Jan Andre og Chad, de syntes ikke det hadde vaert kaldt og hadde gaatt noen kjempefine ruter der. Vinden haadde loyet og sola hadde kommet sterkere, saa de hadde hatt det fint. Jaja det kommer flere dager, kanskje vi drar bort igjen i morra eller enda lenger sorover til et omraade som heter Murrin.
Det er mye skog rundt her, hoyt til fjells. Ikke noe landbruk, det er skogbruk som er greia her. Jonny horte av noen lokale at noen omraader var rimelig utilgjengelig for de begynte med tommerdrift der. Da ble det laget vei og man kunne komme inn. Da de slutter aa hogge tommer i dette omraadet, vedlikeholder de ikke veien lenger og veien blir igjen utilgjengelig etter noen aar. Det gaar sikker noen aar, men de har sikkert noen vaarstore bekker her ogsaa, som herjer som de vil.
En annen ting, det virker som om de fleste Canaderne har hund og de gaar ofte lose. Det virker som om de har et annet lynne enn hjemme. Her om dagen saa jeg paa to bikkjer utenfor matbutikken. Den ene bikkja var bundet mens den andre gikk los, de leikesloss. Virket som de hadde det kjempemoro. Samme som oss, kanskje der er noe med lufta her i Squamish

16.juli

Hallo
Nok en fin klatredag. Chad skulle klatre med noen andre i dag, saa da var vi tre igjen. Vi valgte da aa vaere paa det lokale cragget. Det er merkbart mange flere folk her i helgene. Vi startet paa Supervalue feltet og gikk en 5.9, Cold Comfort, som vi har gaatt for. Det var forste gang for Jan Andre, han kom opp, men folte seg stiv og dro tilbake til hostellet. Jeg og Jonny gikk tilbake Fern Gully, men der var det fullt, saa vi fortsatte til Split Beaver. Der var det bare knallharde ruter. Jonny kom opp en 5.9, Oriffice Fish og var fornoyd med. Paa turen tilbake gikk vi ei kjempefin rute, 5.8 paa Fern Gully. Vi stoppet paa Penny Lane paa veien hjem og jeg gikk ruta med samme navn, 5.9. Det var dagens hoydepunkt, den hardeste ruta jeg har ledet her. Jeg er veldig glad. Den var kjempefin og har 5 stjerner i foreren.
Tilbake paa hostellet grillet vi kylling.

15. juli

Sola er tilbake og jeg er gald for det, deilig aa kjenne varmen igjen. I dag har jeg vaert paa noen av de lokale feltene og klatret, Penny Lane, Fern Gully og Ronin's Corner. Det var mange folk og paa mange av rutene var det ko, slik at vi maatte bare gaa videre og gaa noen andre ruter. Jan Andre og Chad dro til det Chief for aa gaa noen flertaulengdersruter, men de gikk seg bort og gikk bare en av rutene de hadde tenkt seg paa. Det var en veldig fin en, Slot Machine 5.8. Jonny og jeg traff noen merkelige familier paa et av feltene i dag. Det var mor, far og to sonner. Sonnene saa ut som noen forvokste 13-14 aaringer, tror de var 16-17 aar. De spilte nintendo paa cragget da vi kom. Mor provde aa klatre ei slabrute, mens far sikret henne. Mor maatte og far skulle prove seg. En av sonnene skulle sikre ham, det ble mye skriking fordi sonnen ikke holdt stramt nok tau. Far spannt seg opp deler av ruta og maatte over i ei anna rute der mor maatte gi seg. Da denne familien dro kom det to smaabarnsfamilier. Ungene lop rundt og skrek: "Give him the radio". Vi saa ikke noe radio. Tror de spiller mye Rage Against The Machine hjemme der. De hadde med seg ei bikkje, som var nevrotisk opptatt av pinner og ville at du skulle kaste de, saann at han/ hun kunne hente de.
Kvelden store begivenhet var grillparty hos George, fyren som driver den lokale klatresjappa. Han pleier aa invitere noen skandinavier hvert aar, for han synes de er saa morsomme. Han har ei tysk kone, Birgit, og to barn. Vi fikk grilla elgkjott og mye godt tilbehor, kjempegodt. Det var en god del andre venner av George og Birgit der, saa vi var vel 12 stykker tilsammen. Ut paa kvelden kom det fram en god del klatrehistorier av noen haarete bestigninger og mer hyggelige ting. En morsom kveld. Eric, het den den eldste sonnen til George, han var kanskje 13-14 aar. Han hadde en Norco Airliner, med 8" tommer vandring foran og 9" tommer bak. Det var en sikkelig downhillsykkel. Han hadde sesongkort i Whistler og kjorte det meste der og her i Squamish. En virkelig hyggelig kveld!

14. juli, nok en regnvaersdag

Hallo
I dag har det regnet nesten hele dagen. Slo ihjel noe av tida med sykkelfilmen, Roam. Wow, den var kult. Fikk enda mer lyst til aa ta med sykkelen til Whistler en tur. Skotten sier det aldri er for blott til aa klatre saa han fikk med oss opp paa Penny Lane, det lokale cragget, paa kvelden da det saa ut som om det skulle slutte aa regne. Det gjorde det ikke, det kom noen noen draaper hele tiden og ei skur innimellom. Jonny topptaua ei rute og Chad klatra to, Jan Andre og jeg klatra ingen i regnvaeret. Friksjonen og grepene er saa daarlig naar det er vaatt. Traff en gammel rutinert klatrer paa feltet, han hadde studert i Trondheim paa 60 tallet og klatret med Rolf Hoibak paa den tida. Moro aa treffe han. Paa kvelden serverte Chad fiskegryte. En fin avslutning paa en regnvaersdag.

13. juli, en morsom dag

Hallo
Det hadde regnet i hele natt og det var forsatt ganske graatt paa morgenen, men i dag gadd jeg ikke sitte inne. Jeg dro ut paa sykkeltur. Jeg ville sykle stien "Powerhouse Plunge". Den har jeg syklet en gang for og det var veldig moro. Da hadde det vaert tort i ei uke, mens naa var det ganske vaatt. Kan ikke huske at det var saa mange steiner og rotter paa denne stien. Haddde likevel ganske godt feste med dekkene, saa det var ikke noe krise, det gikk greit paa North Shore installasjonene ogsaa. Siden sist hadde jeg lest en Bear Smart brosjyren og naa hadde jeg med meg ei floyte, som jeg blaaste i innimellom. Folte meg litt tryggere, da jeg ga ut klart signal til alle bjornene, her kommer jeg. De sier litt av hvert her, paa sykkelbutikkene sier de at det ikke er noen bjorner i naerheten av Squamish, mens vaktmesteren her paa hostellet saa en bjorn i naerheten for noen dager siden, jeg har ei floyte naa. Powerhouse Plunge begynner kupert og gaar over til aa bli en nedoversti. Etter den kom jeg inn The far side, som ogsaa er en kupert sti med noen tekniske klatringer, veldig morsomt. Det var blotere i skogen enn jeg trodde og jeg ble ganske blot av vegetasjonen, det regnet aldri noe skikkelig, mens jeg var ute paa tur.
Da jeg kom tilbake dro Chad og Jan Andre ut for aa klatre, Jonny tok det rolig i dag. Jan Andre hadde holdt et fryktelig snorkeleven i natt. Jeg merket heldigvis ikke noe til det.
Etter jeg hadde vasket sykkelen og meg selv dro jeg inn til byen for aa klippe meg hos Great Clips. Det var ei gammel dame som klippet meg, hun var superkjapp, men resultatet ble aalreit.
Jan Andre kom stolt hjem fra klatreturen, han hadde gaatt sin forste 5.9 og mente at han kunne gaa hva som helst etter det her. Han kom heldigvis opp ruta, for det begynte aa regne.
Paa kvelden dro vi til The Brew Pub her i Squamish, The Red Elvises skulle ha konsert. De er noen russere og amerikanere som spiller surf-rock. Det var en paa en kjempestor balalaika, en paa gitar, en paa trommer, en som spilte saksofon og klarinett og en paa keyboard og trompet. De skapte mye liv og puben var rimelig full. Veldig morsomt og folk danset, det var en bra kveld! Paa slutten dro de paa ekstranummer etter ekstranummer med kjente rock'n'roll slaegere. Tror nordmenn ville ha danset sving til noen av laatene, med det gjorde ikke Canaderne. Fillern ogsaa, jeg skulle nok ha fulgt litt bedre med i dansetimene, saa kunne jeg kanskje ha imponert noen.

12. juli, forste regnvaersdag

Hallo
I dag har det regnet hele dagen, ikke alltid like kraftig, men ganske kontinuerlig. Saa det har blitt en hvildag i dag ogsaa. Vi har vaert litt i sentrum. Jeg har provd aa faa tak i et nytt hjul til kofferten min. Det ene framhjulet rok paa veien hit, det blir litt tungt aa lofte den sykkelkofferten hele veien hjem igjen, saa jeg maa faa fiksa det. Har vaert i kontakt med Oslo Sportslager og de sa at de skulle sende et nytt hjul, men akkurat naa var de tomme for reservehjul, saa jeg vet ikke om de rekker aa sende noe.
Jonny lagde nok en gang en god middag i dag, kinesisk, han er en god kokk. Skjedde det noe mer? Vi leide en dvd, Syriana. Nok en film som anbefales, George Cloney fikk Oscar for beste mannlige hovedrolle. Har det fortsatt bra her i Kanada, selv om det har vaert en litt kjedelig dag i dag. Har jeg fortalt at aapningsreplikken til alle kanadere er: "How are you doing?" Litt uvant, saa jeg skynder meg aa si "fine" eller "great" og saa maa jeg jo si "How are you doing?" tilbake. Dette sier de hele tiden, selv om det er en vilt fremmed du treffer paa gata eller naar du kommer inn i en butikk. De er vel bare hyggelige, men jeg har ikke helt vendt meg til det.

11. juli

I dag har Jonny og jeg vaert aa klatret paa The Squaw igjen, Jan Andre tok en tur til det lokale bassenget og svomte 1000 meter. Vi skulle gaa ei rute som heter Jungle Warfare, men jeg klarte ikke aa komme opp den forste taulengden, saa Jonny maatte rappelere ned igjen. Vi gikk heller ruta ved siden av som var bare veldig fin. Den var av samme vanskelighetsgrad, men denne kom jeg opp. Vi gikk bare forste taulengde, den het Supervalue. Etterpaa ledet jeg de to forste taulengdene som paa Birds of pray, som vi gikk sist vi var der.
Paa kvelden var vi paa kino, Pirates of the Caribbean 2, det var en daarlig fim, ikke se den og det kommer en treer ogsaa.

10. juli - forste hviledag

Hei
Sov lenge i dag, til 9.30, ja jeg synes det er lenge Silje. I dag var vi ikke saa gira, men Jonny var veldig gira paa shopping, saa vi dro til Vancouver og Arcteryx Factory Store. Vi tok en Greyhound inn til Vancouver og en lokal buss til North Vancouver, hvor denne Arcteryx butikken ligger. Vi fikk hjelp paa Greyhoundbussen av ei som satt paa, hun sa hvor vi skulle hoppe av og ta buss videre. Vancouver er en stor by, 2,5 millioner innbyggere tror jeg. Arcteryxbutikken hadde plagg med mikroskopiske skjonnhetsfeil, saann at de var satt ned til ca halv pris. Det var nok litt utplukka der for det var mest i storrelse XL, saa det var ikke altfor myue som passa meg, men jeg fant da noe, Jonny derimot var i yndlingsklesbutikken og gikk amok, floy rundt og provde klaer hele tida. Det tok lang tid aa komme seg fra Vancouver Downtown til denne butikken, saa da vi kom tilbake til sentrum var det bare litt over en time til vi maatte dra tilbake til Squamish. Saa vi rakk ikke innom MEC, Kanadas svar paa XXL, Anton Sport eller Oslo Sportslager, det var litt synd, men kasnkje det blir en tur til Vancouver.
Etter middag her paa hostellet saa vi paa en dvd paa den store TV'n, Mystic River med blant annet Sean Penn og Tim Robbins regissert av Clint Eastwood, veldig bra film den anbefales.

9. juli, finaledagen i fotball-VM

Etter frokost i dag benket vi oss foran den kasnkje 80" store TV'n paa videorommet her paa hostellet, for aa se paa finalen i fotball-VM mellom Italia og Frankrike. Spenende kamp, det var trist det som skjedde med Zidane, han maa vel ha mista huet helt der. Etter kampen dro vi ut og klatret paa Smoke Bluffs. I natt var det forste gang det regnet siden vi kom hit. Det har vaert noen morke skyer de siste dagene, men det har ikke regnet noe. Trodde det ikke skulle vaere saa varmt i dag paa grunn av skyene, men det ble det. Da vi kom tilbake lagde vi en god middag, grillet kylling med ris og salat til. Mye god mat her, de har grov brod, men ikke noe brun ost. Om det er noe mat jeg savner saa maa det vel vaere den, men jeg tror ikke det kommer som noen bombe paa noen. En ganske rolig dag i dag altsaa. Kjente litt til krasjlandinga fra i gaar, men det var bare naar jeg rappelerte ned med klatresele. Om det er noen som har problemer med aa faat sett bildene, send meg en epost, saa skal jeg ordne det. Har det fortsatt veldig bra her i Squamish.

8. juli

Hei alle sammen som leser bloggen, det er moro med tilbakemeldinger, da vet jeg at noen leser bloggen og det er moro. I dag har jeg vaert paa sykkeltur med skotten, Chad. Han leide seg sykkel hos Talantus Bike Shop, som ligger 3 km nord for her vi bor. Det var et sentrum der ogsaa. De hadde noen butikker, nesten som et kjopesenter og der laa kinoen. Han fikk leie en Kona Dawg og en hjelm for 47 cad. Sykkelturen hadde en rar start for Chad testet sykkelen litt utenfor butikken og han hadde ikke vaert mer enn 10 sekunder for han skulle steile og dro til litt for mye og gikk rett i asfalten med rompa forst, han satt fast i spd-pedalene. Det var ikke meningen aa gjore det og det gjorde skikkelig vondt, han landet paa halebeinet. Chad var en toffing og ville ikke gi seg. Vi dro opp igjen til Made In Shade, som er en veldig morsom nedoversti med krappe svinger. Du maa over en kjempestor trestamme i starten paa stien, for har jeg trillet over, men i dag satte jeg fart og hoppet paa stammen og la meg bakpaa. Det gikk veldig bra, fin landing. Kult at det gikk saa bra! Chad hadde hort at stien Rock'n Roll skulle vaere bra, saa vi dro til den. Det var den ikke, det visste seg aa vaere en sti med masse los grus og store steiner. Heldigvis maatte vi skyve syklene opp for aa komme til toppen, saa da gadd vi ikke sykle ned igjen. Vi syklet heller videre paa Cliff's Corners, som var veldig moro. Saa syklet vi til Alice Lake og tok et bad der, det var varmt, saa det var deilig aa avkjole seg. Saa syklet vi opp igjen til Mike's Loop og inn paa den nye stien, Credit Line. Her maatte vi over styret begge to. Chad hadde for stor fart ned et bratt parti og jeg hadde vel litt for stor fart jeg ogsaa og styret kom borti ei gran i det jeg kom ned et lite dropp og da floy jeg over styret i ganske liten fart. Jeg slo meg litt paa hofta, ikke noe alvorlig altsaa. Etter Credit Line kom vi inn paa en annen sti som tok oss tilbake til Alice Lake, Vi stag videre for aa komme inn paa stien Crouching Squirrel Hidden Monkey. Dette var ogsaa en morsom nedoversti med noen North Shore elementer og endte opp nede ved Highway 99. Syklet ikke hele veien, maatte av et par plasser, blant annet et bratt svaparti og da stien gikk over en trestamme. De har et merkesystem paa stiene her med forskjellige farger. Gronn er enkel, blaa er moderat og saa finnes det to forskjellige svarte. De nedoverstiene vi syklet paa i dag var svarte. De gir en bra utfordringen uten at du driter paa deg av redsel.

7. juli, bilder fra Squamisherne

Hei, jeg har lagt ut noen bilder hos Foto Knudsen. Desverre maa dere logge dere inn hos Foto Knudsen for aa kunne se paa de. Det koster ingenting, men det er litt kjedelig at en maa logge seg paa for aa faa tilgang. Trykk her.

7. juli

I dag har vi endelig vært på «The Chief», Jonny har vært der før, men det var første gang for Jan Andrè og meg. Vi gikk «Diedre» 5.8, som er et dieder på «The South Apron». 3 av de 6 taulengdene gikk inne i diedret og det var bare helt fantastisk klatring, supert! Vi var to taulag Chad og Jan Andrè og Jonny og meg. Jeg ledet det første svapartiet og to taulengder i diedret. For de av dere som ikke vet hvordan et dieder ser ut, så åpne opp i bok og du har et. Vi har hatt veldig fint klatrevær idag, det har skiftet mellom og være overskyet og sol, så det har ikke vært for varmt og ikke for kaldt. Ruta vi gikk er veldig populær på grunn av den moderate vanskelighetsgraden og at den er en femstjerners. Da vi kom opp på innsteget var det ingen der, men det var noen oppe i veggen. Det var også noen lenger til høyre, de trodde at var på «Diedre», men de hadde gått feil. Så da var det bare for oss og gå rett på. Jonny og jeg trakk det korteste strået og måtte starte sist. Innen jeg hadde startet, hadde det kommet to nye taulag. Bra timing og vi var ikke spesielt tidlig ute

6. juli

I dag var det den første dagen, hvor det så ut som om det kom til å begynne og regne, det kom bare noen dråper og det var det. En buksedag, har alltid startet dagen med shorts så langt. Har klatret med Chad i dag, vi har vært på Pixie' Corner og Neat and Cool. Det er fint klatrevær når det ikke er altfor varmt.
Nå litt om biler. Annenhver bil er en firehjuldreven pick-up med stor motor. De fleste av disse er amerikanske, men det er også mange Toyotaer eller andre japanske merker. Den minste bilen jeg hadde sett inntil i dag var en Toyota Yaris. Jeg har sett to Yariser en utleiebil på vei inn til sentrum og en på Highway 99, men i sentrum i dag så jeg faktisk en Smart. Kanskje alle har stor bil for om de hadde en liten èn, ville de bli most om de ble påkjørt av en stor èn. Jeg har sett flere Volvoer, men bare en Saab, det var en 900 SE.
I dag skjedde det noe trivelig, vi var i klatresjappa til tsjekkeren George, Climb On.Der har Jan Andre kjopt ordentlige joglersko, de er blaa og ser ut som om de er hentet fra klovnegarderoben hos Sirkus Arnardo.Vi har vært hos George ganske ofte og kjøpt en del utstyr og prata skit. George ba oss på middag! Han sa ikke når, men en gang i løpet av de neste to ukene. Nice 8). We are going to eat moose.

5. juli

Det var en bra dag fordi Jan Andrè er tilbake i veggen og leder ruter. Han har hatt en seriøs hang-over siden 1. juli. Vi har klatret sammen med en skotte i dag, Chad. Chad bor også her på hostellet, han er en skikkelig støter, om det er ei fem-stjernersrute går han på. Chad har den samme sykkelen som meg, men han fikk den desverre ikke med seg på flyet fordi han fikk bare lov å ha med seg 20 kg. Han skal leie seg en skikkelig sykkel en dag og så skal vi ut i skogen, det blir moro. Vi klatret på Penny Lane cragget i dag. Jeg kom ikke opp ruta Penny Lane, fikk ikke til stemminga, men jeg klatret Quarryman. Vi dro ned igjen for å få oss slutten av fotballkampen mellom Frankrike og Portugal. Det var ganske spennende de siste minuttene.
EB (Erling Brenn) skoa røk i dag, den ovale metallringen som borrelåsen går igjennom gikk opp og da oppdaget jeg at læret som den satt fast i også begynte å ryke. Litt kjedelig, skoa har vært gode i rissa her. Så da måtte jeg ned til George i klatresjappa og få tak noen nye, five ten anaettellerannet lace up. Lakserosa jøglersko kalte Jan Andrè de, men han er bare misunnelig. Så bar det rett opp i veggen igjen og jeg gikk min første 5.9, Cold Comfort, kult!
På kvelden var vi på kino, det var Gil her på hostellet som mente vi burde se denne filmen, Escape to Canada. Den handlet om homobryllup og legalisering av marihuana. Dette var to ting som gjorde at folk fra USA hadde lyst til å komme over til Canada, her følte de seg virkelig fri, sa de. Det var også eks-soldater som rømte over grensa. De klarer ikke helt å bestemme seg om marihuana skal være lovlig eller ikke her, akkurat nå er det ikke lov. Tror USA spiller ei viktig rolle, de klarte å fengsle, Prince of pot, som var en av de viktigste pådriverne for legalisering av dopet. Han sitter inne på livstid i et fengsel i USA og kan ikke lenger dra rundt i Kanada og røyke marihuana. Den morsomste biten i filmen var da de hadde kryssklippet noen sløvinger som røykte pot med noen hadde drukket alkohol og gikk amok i Quebec. Kanaderne har lyst til å være annerledes, det var det mye av filmen dreide seg om.

4. juli

Jonny har vaert ute og klatret med Jeff, laereren fra Vancouver, i dag. Saa jeg har vaert ute i skogen igjen og syklet. I dag dro jeg ostover, ei rute som heter "9 mile". Den forste biten var som aa sykle opp til Veslesetra og enda litt lengre en varm dag. Trodde ikke det skulle bli saa varmt i dag, siden det var overskyet paa morgenen, men det ble det. Da jeg krysset elva etter 13 km fikk jeg belonningen en nedoversti paa den andre sia av elva. Halveis paa veien nedover ble det enda mer goy. Stien ble enda smalere og naa maatte jeg sykle over smaa broer av og til, det var skikkelig goy, klarte de fleste uten aa kjore av. Litt senere kom jeg inn paa "Lost Loop" og "Really Lost Loop", Det var en moro dag, men jeg ble sliten paa slutten, det var varmt!
Det kom noen svensker til hostellet i dag, de er de forste skandinaverne vi treffer paa. Det kom ei med Hurra Torpedo t-skjorte, men hun kom Kansas, Hun hadde vaert paa konsert med de der. Det stod "hvitevarerock" paa skjorta, saa vi forklarte hun hva det betydde og hun svarte som mange gjor her: "Cool".

3. juli

Tilbake i veggen i dag. Jonny og jeg har vaert paa the Squaw i dag. Der var det fullt, det hadde nettopp startet to taulag paa den ruta vi skulle gaa. Saa vi gikk de to forste taulengdene paa ei anna rute, Birds of pray. Det var en bratt anmarsj. Vi startet i skyggen, men ut paa dagen kom sola og da ble det varmt. Kjempefin taulengde, et over 40 meter langt riss med jevn 5.8 klatring. Paa kvelden dro vi bort paa det lokale cragget og Jonny gikk the Zip. Vi har kommet i kontatkt med en laerer, Jeff, fra Vancouver, som bor paa kampingplassen. Jeff og Jonny skal klatre paa the Chief i morra.
Det er forsatt varmt her, folk er forsatt vennlige, men myggen biter ikke like mye etter at vi har skaffet oss, Off! Det er et myggmiddel med 25% DET, det er ikke saa mye, men det hjelper. Tror Mygga i Norge har 19%. Jonny og jeg tenkte vi kunne bruke Off! paa de to taulagene paa Jungle Warfare i dag, men vi gjorde det ikke.
Jeg har det fortsatt veldig bra, det virker som om Squamish er en stor lekeplass for meg, som er interessert i klatring og sykkel. Paa denne lekeplassen finnes de kuleste lekene. Skulle bare hatt noen flere sykkelkompiser. Chris sa at han kom tilbake, han sa til og med at han ville vise oss rundt i Vancouver. Grei fyr.

2. juli

I dag har jeg paa sykkeltur med Chris, hyggelig aa ha med en sykkelkamerat. Jeg tenkte paa det i gaar, hva gjor jeg om jeg treffer en bjorn? De sier at det ikke er noen bjorner i naerheten her, men man vet jo aldri. Chris hadde blitt fortalt at man skulle blaase i en floyte. Jeg kom inn paa en sti i gaar som gikk inn i bushen og lurte paa flere ganger om jeg kom til aa se bjorn. Det gjorde jeg ikke og var rimelig glad da jeg kom ut paa en storre sti og skjonte at den gikk tilbake til Squamish. Chris og jeg tok den samme ruta som jeg fulgte i gaar, men vi tok en annen vri paa slutten og fulgte en ny nedoversti, veldig morsom og utfordrende. Du maa konsentrere dedg hele tiden, det gaar rundt tre eller mellom dem og saa skal du over tommerstokker eller rotter. Han hadde ogsaa vaert paa sykkeltur, men ruta hans var mye skogsbilveier, han ville ha noen stier. Vi hadde en kjempemoro tur i dag, Chris sa at det var den beste turen han hadde hatt paa to aar og han sykler en del.
Tror det maa ha vaert enda varmere i dag, ser fram naar det blir litt mindre varmt.

1. juli, Canadian Day

Canadian day er nasjonaldagen til Kanada, en fridag. Det skjedde ikke saa mye, men de stengte av noen gater Downtown og om kvelden sendte de opp fyrverkeri.
Jeg var paa min forste sykkeltur og for noen stier de har, awesome. Her snakker vi stimoro. Jeg hadde et kart og hadde tenkt aa folge ruta "Test of metal" som var et sykkelritt som gikk to uker for vi kom. Fant noen fine stier som jeg fulgte og kom inn paa ruta "Gear Jammer" istedenfor, det er et sykkelritt som skal gaa 24, july. Stiene var mye inne i de dype skogene, slik at det ikke ble for varmt, der var det ganske svalt. Der gikk de over rotter paa torr jordgrunn, veldig bra. Jonny var hjemme med Jan Andre, som hadde tidenes hang-over.
Det bor en kanader fra Ontario ogsaa her paa hostellet, Chris. Han var med paa bursdagsfeiringa til Jan Andre. Han skulle en tur Whistler paa kvelden, saa Jonny og jeg fikk sitte paa i hans Audi A4 3.0. Whistler var som Disneyland-by, det virket som hele byen var planlagt paa tegnebrettet. Det var mange turister der. Litt som i Hemsedal om vinteren. De syklene jeg saa der, var noen versting-downhill-maskiner. Det virket som om loypene i skiheisene var bratte.
Nok en varm dag her altsa, vet ikke helt hvor varmt det har vaert, har ikke noen gradestokk, men heldigvis har det blaast litt.

Fredag 30. juni, bursdagen til Jan Andre

Jan Andre 34 aar, stor gutt naa. Vi syklet ut til Shannon Falls i dag, 3 km sorover. Vi maatte gaa gjennom skogen for aa komme til feltet og for en skog. Her var traerne store! Det var som vaere i en eventyrskog, Fangorn Forrest.Skikkelig morsom skog og vandre i. Stien gikk av og til paa noen felte traer, saa man maatte balansere. Det var egentlig ikke saa mye balanse fordi traerne var saa tjukke. Den ene ruta var noe av den morsomste klatringa jeg har gjort her nede. Det var et riss paa 30 meter, det gikk rett opp et svaparti. Det var de samme bevegelsene hele veien til toppen, superfantastisk!
Da vi kom ut av skogen slo varmen i mot oss, inne i skogen var svalt paa grunn av traerne. Vi dro tilbake til Squamish for aa feire Jan. Vi dro paa en italiensk isbar og kjopte milkshake, mmh.
Jan Andre lagde en kongelig middag til oss senere paa dagen, kyllingbryst, salat og ris. Jeg og Jonny klatra ei rute paa Crag X Saa dro Jan Andre og Jonny ut paa byen.