Keltis - der Weg der Steine

Jeg fant dette spillet i en bokhandel i Göttingen i Tyskland. Det første som tiltrekte meg var at det hadde et «Spiel des Jahres 2008» merke. Keltis – der Weg der Steine, het spillet. Jeg kikket nærmere på esken og så at det var Reiner Knizia, som var spillutvikleren. Han har laget mange gode spill, som for eksempel Euphrat og Tigris. Enda et kvalitetsstempel. Jeg leste videre på esken og fant ut at man kunne være fra 2 til 4 spillere og at det var varte i omtrent en halv time. Perfekt, det her tar jeg.

Det var først da jeg kom hjem til Norge at jeg kunne rive av plasten og undersøke Keltis nærmere. Et ganske stort spillebrett, mange små ulike pappbrikker, steinfigurer i tre og kort fra 0-10. Spillet går ut på å få så mange poeng som mulig. Alle starter med 0 poeng, men så fort man flytter en av steinene sine, så havner den ut i minusmyra. Oppgaven din blir å få steinene fra minusmyra og over i plussparadiset. Dette gjør du ved å legge ut flere kort enten med stigende eller synkende verdi. På veien mot plussparadiset kan du få hjelp av ønskeflytt, poeng eller bonusbrikker.

Man trekker inn ett nytt kort hver runde, så det kan være vanskelig å planlegge. Den steinen som du trodde du skulle komme lengst med, kan plutselig kjøre seg et helt fast fordi du gjorde noen desperate forsøk på å få tak i noen bonusbrikker. Du kjørte en ny farge ut i minusmyra for å utsette pinen, men sitter bare enda verre i det etterpå. Andre ganger har du funnet flyten fyker oppover og trekker perfekte kort. Trekking av kort gjør at man er avhengig av litt flaks, men man kan også tenke strategisk og tjene mange poeng på det.

Spillet fungerer kjempefint med 2-3 personer, det er lett å lære og siden en runde går så fort har man alltid lyst på en runde til. Da skal jeg vinne!

Rovdyrmyra

For ei uke siden hadde Godi Keller morgenkåseriet på NRK P2. Pekeren fungerer ikke helt optimalt og du må høre på opptaket i 25 min før du kommer til morgenkåseriet, men det er verdt det. Jeg får med meg morgenkåseriet da jeg kjører på jobb sammen med kjæresten min. Det er første gang jeg hører om Godi Keller, men han var utrolig festlig. I dette kåseriet snakker han blant annet om hvordan gamle uttrykk kan få nye betydninger. "Gutta på skauen" hadde blitt til "Gutta på Skøyen" for en kamerat av Keller. Jeg har jo flyttet til Lillehammer i sommer. På den jeg har bodd her har jeg vært med å rydde ut av en garasje. Her var det mye som skulle kastes, slik at noe av utstyret mitt kunne få plass. Søppelet skulle kjøres på Rovdyrmyra. Litt av et navn på en avfallsplass, men greit nok jeg har i allefall hørt om Rovdyrtorget i Sarek nasjonalpark, så hvorfor kan ikke Lillehammer ha ei søppelplass som heter Rovdyrmyra. Det var i forrige uke at misforståelsen ble oppklart, avfallsplassen het ikke Rovdyrmyra men Roverudmyra.

Sommartid på Järnvägen

Jeg kom jeg fra interrail her om dagen. På den siste dagen tok jeg og kona mi toget fra København til Gøteborg. Vi hoppet på toget først i Malmø, hvorfor er en annen historie. Kort tid etter at vi passerte Lund fikk vi en litt lengre og uønsket stopp for å vente på noen møtende tog. Jeg har ikke kjørt så mye tog i Sverige, så jeg vet om det er vanlig at togene blir forsinket. Om vi hadde vært i Norge hadde nok tatt forsinkelsen videre og tøffet videre uten å opplyse stort om den uannonserte stoppen. Det er sommer i Sverige også, så på grunn av ferieavvikling så hadde de fått en fyr sportsavdelingen i svenske radioen kanal 1 som konduktør på dette X2000 toget. Hvert 5 minutt og før hver stasjon opplyste han hvor mange minutter toget lå etter tidskjemaet og hvor mange minutter vi hadde kjørt inn siden sist. X2000 hadde fått opp en god steam nordover og det kom "positive", egentlig irriterende, meldinger over høytaleranlegget. Plutselig mistet vi litt fart. Jeg rakk så vidt å tenke: "Hva skjer nå?" Så kunne radioreporteren meddele at det skyldtes et lite strømbrudd. Før vi kom til Trollhättan, kunne konduktøren spille jubeljingelen, toget var igjen i rute!

Nyhetstolkning

Nå har jeg flyttet til mitt nye hjem her på Lillehammer. En av forandringene er at nå får jeg ikke inn nyhetene fra Buskerud, men nyheter fra Hedmark og Oppland. I dag kunne de melde om nyere forskningsresultater om folkene i disse kommunene. Innbyggerne i Hedmark og Oppland har det laveste gudstjenestebesøkstallet i landet, men de er de flinkeste til å fyre med ved. Så hvordan skal man tolke dette? Om man ser disse undersøkelsene opp mot hverandre finner man svaret, innbyggerne i Hedmark og Oppland sitter inne og fyrer i ovnen i steden for å gå på gudstjeneste.

Bestefar Rendalen

Kjæresten min skrev om morfaren sin. Jeg har lyst til å skrive noen ord om bestefar Rendalen. Han het ikke bestefar Rendalen, men det var det jeg kalte han. Huset vårt var bygd helt inntil huset hans, slik at jeg kunne gå ut i gangen våres, inn i gangen hans og så kom jeg til han. Der satt han ofte å la kabal. Han hadde alltid tid til å spille kort med meg, så vi spilte mye kort. Når han ikke satt ved kjøkkenbordet, var han ute og stablet ved eller på sykkeltur. Jeg husker jeg synes det var litt merkelig at han syklet på en damesykkel, en mørk lilla damesykkel, men det var jo selvsagt fordi han var en gammel mann og for gamle menn er det en fordel om man slipper å slenge det ene beinet over overrøret. En annen merkverdig ting med bestefar var at han alltid brukte venstrehånda når han skulle for eksempel hugge, men han skrev med høyrehånda. Det var nok tøft på skolen før i tida. Bestefar Rendalen var en tøffing, han var skogsarbeider.

Snødd inne?

Neida, selv om jeg ikke har vært her på noen dager etter snøhulegravinga. Det var heller ingen fare for at vi skulle snø inne, men det har faktisk snødd de to siste dagene her. Da var det heller større sjanse for at vi skulle gå oss bort i tåka. Av og til sprakk skydekket opp og vi kunne se blå himmel i det fjerne. Stort sett lå det en tjukk grøt rundt oss, og om morgenen lagde Toril havregrynsgrøt, nam!
Nok om det. I dag har jeg vært på sykkeltur. Sjekket yr.no på morgenen, for å finne ut når det skulle begynne å regne. Sånn i 11-12-tida hevdet yr.no. Litt over 9 var jeg og Stumpjumper'n ute på tur. Jeg har tegnet inn ruta på tractrac-kartet.

Syklet oppover Lykkjaveien, tok av der skiløypa fra Gravset til Ulsåk krysser veien. Her var det bløtt og det føltes som om jeg syklet med flatt bakdekk. Det lå igjen snø og is flere steder og den var fin og sykle på. Sikkert på grunn av at det har vært kaldt i natt. Etter noen meter på asfaltenveien ved Gravset tok jeg av nordover på grusveien mot Gravsettjedni og videre inn på skiløypetraseen. Asfalt til Hestanåne og på grusvei til Pålvøllen. Videre i skiløypetraseen til Huso. Her var det en del snø/ is og tungt å sykle. Vanligvis kan man holde god fart på hele denne stekningen, men ikke akkurat under disse forholdene. Fra Huso syklet jeg videre til Aalrust og ned til Hjelmen på grusvei og sti. Hjemturen gikk om Langeset og Hødn. Kom hjem i sola og fikk vasket syklen.
Inne fyrte jeg opp i ovnen og lagde meg noen skiver. Om jeg hadde hatt noe kakao i huset, skulle jeg lagd det. Da jeg hadde jeg glidd rett inn i dette Tommy & Tigern bildet.





Om det har begynt å regne, nei men det virker som noe er på gang.

Grav deg ned i tide og utide

Akkurat nå har jeg gravd frem turutstyret fra utstyrsboden. Ja, nå var det ikke akkurat så lang til det meste. Mye fant jeg faktisk igjen rundt omkring her i inne i stua. Om jeg har det rotete, neida. Har bare ikke ryddet fra skituren forrige helg. Det er moro å grave snøhule, men det er et skikkelig dagsverk. Derfor blir det ekstra kos å krype ned i posen i morgenkveld, studere det flakende lyset på taket fra stearinlyset. I det du sovner tenker du kanskje at du skulle ha pusset taket enda bedre, det kan jo begynne å dryppe.
Om morgenen har det sneket seg litt mer dagslys inn gjennom åpningen og du kan finne igjen alle klærne, som forsvant før du fikk de inn i posen i går kveld. På vei ut til sola og frokosten snubler du i en bortkommen og stivfrossen skisko. Så strekker du deg ut i lyngen eller på liggeunderlaget og nyter livet videre med solbriller på.

It's alive, it's alive!

Det sa Ace Ventura, da han endelig fikk start på bilen og kom seg unna en gal mann med balltre. Jeg kan si det samme om bloggen min. Vi kom akkurat unna en gal mann og tankene hans, ved å rømme inn i bob hunds verden. "Folkmusik för folk som inte kan bete sig som folk" har fått meg i bedre humør og jeg se på de siste dagers hendelser i nytt lys. Så hvorfor drar jeg i startsnora og fyrer opp brennbloggen igjen? 1. På torsdag hadde vi førstehjelpskurs på jobben. Bloggen har ikke vært i bevegelse på snart to år, så den puster nok ikke normalt. Da er det bare å starte HLR, 30 dager i måneden, 2 ganger om dagen. 2. I helga var jeg på Lillehammer og besøkte min fantastiske kjæreste. Jeg elsker deg. Siden hun måtte skrive på en oppgave, kunne jeg leke med broren min. Vi oppsøkte noen morsomme stier og koset oss sammen med syklene våre. Langs noen av disse stiene, så jeg noen hestehov. Gule og blide i den foreløpige litt fargeløse våren. 3. Kjæresten min fortalte at hun liker det jeg skriver og har vært innom her flere ganger utenatt at det har vært noe nytt. Så jeg skriver her for å overraske henne neste gang hun er innom. Da står jeg på lur bak døra og roper: "Buh!", i det hun kommer inn. Så kan vi kanskje danse til "Tinnitus i hjärtat".