Torsdag 29. juni

Ganske rolig dag i dag, vi dro igjen til Smoke Bluffs og klatret noen ruter på feltet Crack Rock. Så dro vi ned til sentrum for å leie noen sykler av Pat. Pat drev en alt-mulig-sjappe med blant annet sykkelutleie. Det var veldig viktig at han visste høyden vår før vi leide sykler, og han ble ganske oppgitt på dama her på hostellet, Julia, som hadde fortalt at vi var ca 6 feet og ikke 6 feet 2 eller 6 feet 4. Den justeringen som skulle til var stort sett bare å flytte opp setet. Pat var stoor! Rompa hans var nærmere meter'n enn halvmeter'n. Syklene vi fikk var noen gamle vrak, men helt greie til vår bruk, som er å komme seg rundt til de ulike feltene og så blir det litt raskere å komme seg på butikken.
Da vi kom tilbake, dro vi igjen ut for å klatre. Vi fant ei rute i skyggen, for det var bare helt uutholdelig i sola. Ruta stod ikke i føreren. Jonny og Jan Andre kom opp. Nok en gang fantastisk rissklatring sa de. Den var litt for «pumpy» eller teknisk for min del. Jeg skal prøve igjen senere! Det nærmer seg helg og det har kommet flere klatrere hit. På lørdag og søndag skal jeg sykle noen av stiene her, det blir moro. Jeg gleder meg.

Onsdag 28.juni

Vi sov godt denne natta, det virker som vi har kommet inn i en normal døgnrytme. Det som er litt plagsomt er Higway 99, som går rett forbi her. I dag dro vi til Octopusses`Garden, et annet felt på Smoke Bluffs, veldig fin klatring her også. Særlig femstjernersruta med samme navnet som feltet. Nesten all klatringen skjer inni rissene, det er ikke mye å stå på ute på fjellet.
Jeg bygde opp sykkelen min forrige dag, den hadde klart seg veldig bra inni kofferten, da var det litt verre med kofferten, den hadde fått litt juling. På veien fra busstoppet til hostellet røk det ene hjulet, så det må jeg få fikset. Oslo Sportslager får smake litt kake.
Jeg har hatt noe slark på bakdemperen på sykkelen en stund, dette fikset de på den lokale sykkelsjappa, det var ei pakning som måtte byttes. Dette var en slitedel som bør byttes en eller flere ganger i året, etter hvor mye du sykler. De gikk samtidig over sykkelen, det kostet bare 10 cad, ca 60 kroner, kjempegod service! I dag har det ikke vært så varmt, bare behagelig egentlig, i går var det veldig varmt.

Tirsdag 27. juni

Vi våkner ganske tidlig, klokka 07.00, ikke alle har sovet like godt. Jonny kribler i fingrene og vil ut å klatre. Klokka 08.00 er vi på vei til det nærmeste feltet, Smoke Bluffs. Vi klatrer på Pixie Corner og Neat and Cool. Klatring er bare helt fantastisk og det er ikke lang avstand mellom feltene. De har lagt til rette for klatring her, det er skilting til alle feltene og rundt omkring har de satt opp utedoer. Utedoene er et kapittel for seg, ingen svensk Bajamaja her. Klatringen er som sagt helt rå, vi klatrer ruter med vanskelighetsgrad 5.7 og 5.8. Vi er som regel bare store smilefjes da vi kommer ned fra rutene, for dette er morsom klatring. Midt på dagen gir vi oss på grunn av varmen. Tidspunktet vi kom på var god timing, de har hatt mye regn før vi kom, nå har det vært fire dager med sol og det er meldt bra vær til over helga.
Etter at vi har satt fra oss klatresekken ved hostellet, går vi til sentrum for å shoppe. Det blir en del klatreutstyr; kammer, kiler, utstyrsslynger og noen klær. Vi blir veldig godt motatt i de lokale klatresjappene, men så er det jo sånne som oss de lever av. Alle canadierne vi har truffet på er veldig trivelige og hjelpsomme. Jonny og jeg tar en kveldstur. Vi går Laughing Crack. Kjemperute, vi smiler hele veien til topps. Jan Andrè var uheldig og sparka borti en stein før på dagen, så han blir hjemme ser på tv. Tv'n på rommet vårt har 800 kanaler! Har ennå ikke sjekket om det er noen skandinaviske.

Mandag 26. juni

Vi stod opp 03.45, taxi til Gardermoen gikk 04.15. Dette var brutalt tidlig men vi ville ta noen sjanser på lange køer på flyplassen. Dagen før hadde vi fått helt fortreffelig servering hjemme hos foreldrene til Jan Andrè. Overnatting og mat hos Asak kan anbefales. Vi ankom Gardermoen i god tid før flyet gikk, var der sikkert rundt kl 05.00. Flyet vårt gikk 07.40. Vi var de første som stelte seg i «kø» foran skranken til British Airways sitt fly til London. Innsjekkinga gikk greit. Den store kofferten min ble sendt som spesial baggasje. Det var en stor «Hells Angels-fyr» som tok den imot og trillet den mot en heis, jeg var litt usikker om jeg kom til å se noe mer til den kofferten der og da.
Flyturen over til London gikk greit, vi fløy med en Airbus 320.
Vi hadde tre timer å slå ihjel på Heathrow, noen gikk rundt i butikker mens andre drakk øl. Tror man hadde klart seg bra på Heathrow, her fantes det meste av butikker.
Det var en Boeing 747-400s som skulle ta oss over dammen. Vi hadde håpet at det skulle være litt bedre plass enn på flyet til London. Det var ikke dårlig plass til London, men nå skulle vi sitte på flyet i ni og en halv time. Plassen var like stor, altså litt dårlig beinplass. På turen tilbake må vi prøve å få tak i noen bedre plasser, vi kunne nemlig bestemme hvor vi ville sitte da vi booket oss inn. Den dårlige plassen var ikke det verste på flyturen, men det var skrikerungen i setet foran oss. Mora var den som hadde skylden, hun matet ungen med sukker og andre ting hver gang han skrek. I pedagogikken kaller vi dette positiv betinging, jevnfør Pavlovs «siklende» hunder. Ungen ble belønnet hver gang han skrek. Under flyturen hadde hver passasjer sin egen tv-skjerm på setet foran seg som man kunne se på ulike filmer, tv-serier, høre på musikk, radio eller følge med på data og kart om flyturen.
Da vi endelig kom fram til Vancouver, døgnville og svette i øra, tok vi en taxi til Central station, hvor Greyhound bussen skulle ta oss videre til Squamish. Wow, det er vakkert her i British Columbia, storslått natur. Framme på hostellet fikk vi tatt oss en dusj og sett oss litt rundt, før vi endelig kunne legge oss klokka 21.00, lokal tid. Da hadde vi vært oppe i ca 30 timer så vi var rimelig slitne.

Squamish

Hei, ja naa er jeg i Squamish, British Columbia, Canada. Turen hit gikk greit. Klatringa her er bare helt fantastisk. Har ikke faatt provd sykkelen ennaa, men jeg har faatt skrudd den i sammen etter turen, saa det er ikke lenge for. Har skrevet en del om dagene som har gaatt, men jeg fikk ikke overfort det fra den baerbare vi har med til denne internett pc'n. Den har ikke noen usb port. Men jeg skal kjope en cd og da kommer det ut. Hold ut saa lenge.
Vi har det veldig bra, canadierne er noen trivelige folk.
Ha det best saa lenge.
Erling