Mandag 26. juni

Vi stod opp 03.45, taxi til Gardermoen gikk 04.15. Dette var brutalt tidlig men vi ville ta noen sjanser på lange køer på flyplassen. Dagen før hadde vi fått helt fortreffelig servering hjemme hos foreldrene til Jan Andrè. Overnatting og mat hos Asak kan anbefales. Vi ankom Gardermoen i god tid før flyet gikk, var der sikkert rundt kl 05.00. Flyet vårt gikk 07.40. Vi var de første som stelte seg i «kø» foran skranken til British Airways sitt fly til London. Innsjekkinga gikk greit. Den store kofferten min ble sendt som spesial baggasje. Det var en stor «Hells Angels-fyr» som tok den imot og trillet den mot en heis, jeg var litt usikker om jeg kom til å se noe mer til den kofferten der og da.
Flyturen over til London gikk greit, vi fløy med en Airbus 320.
Vi hadde tre timer å slå ihjel på Heathrow, noen gikk rundt i butikker mens andre drakk øl. Tror man hadde klart seg bra på Heathrow, her fantes det meste av butikker.
Det var en Boeing 747-400s som skulle ta oss over dammen. Vi hadde håpet at det skulle være litt bedre plass enn på flyet til London. Det var ikke dårlig plass til London, men nå skulle vi sitte på flyet i ni og en halv time. Plassen var like stor, altså litt dårlig beinplass. På turen tilbake må vi prøve å få tak i noen bedre plasser, vi kunne nemlig bestemme hvor vi ville sitte da vi booket oss inn. Den dårlige plassen var ikke det verste på flyturen, men det var skrikerungen i setet foran oss. Mora var den som hadde skylden, hun matet ungen med sukker og andre ting hver gang han skrek. I pedagogikken kaller vi dette positiv betinging, jevnfør Pavlovs «siklende» hunder. Ungen ble belønnet hver gang han skrek. Under flyturen hadde hver passasjer sin egen tv-skjerm på setet foran seg som man kunne se på ulike filmer, tv-serier, høre på musikk, radio eller følge med på data og kart om flyturen.
Da vi endelig kom fram til Vancouver, døgnville og svette i øra, tok vi en taxi til Central station, hvor Greyhound bussen skulle ta oss videre til Squamish. Wow, det er vakkert her i British Columbia, storslått natur. Framme på hostellet fikk vi tatt oss en dusj og sett oss litt rundt, før vi endelig kunne legge oss klokka 21.00, lokal tid. Da hadde vi vært oppe i ca 30 timer så vi var rimelig slitne.