It's alive, it's alive!

Det sa Ace Ventura, da han endelig fikk start på bilen og kom seg unna en gal mann med balltre. Jeg kan si det samme om bloggen min. Vi kom akkurat unna en gal mann og tankene hans, ved å rømme inn i bob hunds verden. "Folkmusik för folk som inte kan bete sig som folk" har fått meg i bedre humør og jeg se på de siste dagers hendelser i nytt lys. Så hvorfor drar jeg i startsnora og fyrer opp brennbloggen igjen? 1. På torsdag hadde vi førstehjelpskurs på jobben. Bloggen har ikke vært i bevegelse på snart to år, så den puster nok ikke normalt. Da er det bare å starte HLR, 30 dager i måneden, 2 ganger om dagen. 2. I helga var jeg på Lillehammer og besøkte min fantastiske kjæreste. Jeg elsker deg. Siden hun måtte skrive på en oppgave, kunne jeg leke med broren min. Vi oppsøkte noen morsomme stier og koset oss sammen med syklene våre. Langs noen av disse stiene, så jeg noen hestehov. Gule og blide i den foreløpige litt fargeløse våren. 3. Kjæresten min fortalte at hun liker det jeg skriver og har vært innom her flere ganger utenatt at det har vært noe nytt. Så jeg skriver her for å overraske henne neste gang hun er innom. Da står jeg på lur bak døra og roper: "Buh!", i det hun kommer inn. Så kan vi kanskje danse til "Tinnitus i hjärtat".